"Jeg har inntrykk av at disse årlige evalueringene fører til få eller ingen konkrete tiltak eller endringer..." Det var Gunnar som sa det. Han hadde vært mest kritisk i sine tilbakemeldinger. Evalueringene var ikke anonyme, og det var alle fornøyd med. I år hadde tallenes tale vært markert dårlige fra en og samme person.
Styreleder markerte ledelse ved å parrere med et spørsmål: "Ja, det er viktig at du sier i fra, Gunnar. Fra det du har sagt høres det ut som om det spesielt er to områder du er opptatt av. For det første, hva vi bruker tid på, og for det andre, kompetansen i styret. Har du forslag til hva vi burde gjøre?" Gunnar bare pekte på skjermen. "Jeg har skrevet det i evalueringen. Når det gjelder struktur mener jeg vi burde snakke mindre om regnskap og tall og vie mer tid til innovasjon og produktene vi alle vet er så viktige. Om kompetanse så mener jeg vi burde kunne sette opp noen kurs. Det er mye å holde seg oppdatert på i denne bransjen."
"Jaa..." Tonefallet fra styreleder gikk fra lavt til høyt. Han nølte og vekslet blikk med de andre styremedlemmene i håp om å finne støtte for sine motforestillinger. Åge så sitt snitt til å vinne noen poeng og litt goodwill hos styreleder: "Det er vel ikke slik at vi alle trenger å gå på kurs, kanskje..? Det koster jo en del og de fleste av oss har vanskelig nok for å finne tid til styremøtene. Ville det være en idé om vi undersøkte litt mer konkret og så tilpasset kursene etter behov? Gunnar bare så ned og virket spak.
Siden jeg også så behovet for mer opplæring spurte jeg Gunnar, etter styremøtet, hva som egentlig skjedde da han ikke fulgte opp tråden. "Hver gang vi kommer inn på kurs og kompetanse føler jeg at det bare er jeg som sier vi trenger å øke nivået, og når det bare er meg så føles det mest som at jeg gir et signal om at jeg ikke er god nok til å sitte i styret." Jeg forsto at min stillhet hadde bidratt til å gi et feil bilde av behovet, og derved hindret det som kunne blitt en god beslutning.
Anonym innsender
Styreleder markerte ledelse ved å parrere med et spørsmål: "Ja, det er viktig at du sier i fra, Gunnar. Fra det du har sagt høres det ut som om det spesielt er to områder du er opptatt av. For det første, hva vi bruker tid på, og for det andre, kompetansen i styret. Har du forslag til hva vi burde gjøre?" Gunnar bare pekte på skjermen. "Jeg har skrevet det i evalueringen. Når det gjelder struktur mener jeg vi burde snakke mindre om regnskap og tall og vie mer tid til innovasjon og produktene vi alle vet er så viktige. Om kompetanse så mener jeg vi burde kunne sette opp noen kurs. Det er mye å holde seg oppdatert på i denne bransjen."
"Jaa..." Tonefallet fra styreleder gikk fra lavt til høyt. Han nølte og vekslet blikk med de andre styremedlemmene i håp om å finne støtte for sine motforestillinger. Åge så sitt snitt til å vinne noen poeng og litt goodwill hos styreleder: "Det er vel ikke slik at vi alle trenger å gå på kurs, kanskje..? Det koster jo en del og de fleste av oss har vanskelig nok for å finne tid til styremøtene. Ville det være en idé om vi undersøkte litt mer konkret og så tilpasset kursene etter behov? Gunnar bare så ned og virket spak.
Siden jeg også så behovet for mer opplæring spurte jeg Gunnar, etter styremøtet, hva som egentlig skjedde da han ikke fulgte opp tråden. "Hver gang vi kommer inn på kurs og kompetanse føler jeg at det bare er jeg som sier vi trenger å øke nivået, og når det bare er meg så føles det mest som at jeg gir et signal om at jeg ikke er god nok til å sitte i styret." Jeg forsto at min stillhet hadde bidratt til å gi et feil bilde av behovet, og derved hindret det som kunne blitt en god beslutning.
Anonym innsender
