Anonym innsender Det tikker inn en mail sent en tirsdag kveld. Avsenderen er styreleder, som informerer styrekollegiet om at han trenger godkjennelse på en godtgjørelse til seg selv for et prosjekt han har vært primus motor for, og som skal presenteres på kvartalspresentasjonen for Q1. Godtgjørelsen er visstnok godkjent av aksjonærene, og en grei sak. Det understrekes at det er viktig vi alle godkjenner i løpet av kvelden slik at alt er klart før børsen åpner og informasjon og tall skal rapporteres inn.
Jeg måtte lese mailen noen ganger, da dette var ukjent for meg. Den ene etter den andre sendte «ok fra meg» meldinger og til slutt var det kun jeg som ikke hadde svart. Klokka var 23.00, og jeg tenkte «hvem kan jeg diskutere dette med?». Ingen! Klokken tikket og det var forventet et raskt svar. Problemstillingene knyttet til honorering er mange rundt styrearbeid. Hva er forventet arbeid i styrerollen, og hvordan definerer man ekstrabelastning? Og ikke minst, hvem har godkjent hva? Norge er et lite land, og mye går gjennom relasjoner og bekjentskaper. Dette er en typisk situasjon hvor man lett fremstår som «vanskelig» når man sier nei når alle andre har sagt ok. Jeg svarte mine styrekollegaer at jeg ikke var enig i at vi kunne godkjenne godtgjørelsen, og begrunnet det med at vi må være ryddige i hvordan vi kjører prosessene rundt honorering, og at vi skulle ta opp diskusjonen på styremøte dagen etter. Det var nok flere som hadde kjent på at dette var ugreit, for jeg fikk raskt «enig» fra flere i styret.
I personlig kontakt med styreleder dagen etter fikk jeg tydelige signaler om at han likte dårlig min rolle i dette. Resultatet ble en diskusjon i styret uten styreleder tilstede. Etter en lengre samtale valgte vi å ikke si ja med mindre det forelå en konkret avtale, noe det ikke gjorde på dette tidspunktet. Den avtalen kom heller ikke på plass senere.
Mye kan sies om denne situasjonen, men hovedessensen er hva gjør man når det dukker opp konfidensielle og vanskelige saker, og man kommer i en situasjon hvor man ikke kan diskutere eller vanskelig finne støtte hos noen?
Anonym innsender
Jeg måtte lese mailen noen ganger, da dette var ukjent for meg. Den ene etter den andre sendte «ok fra meg» meldinger og til slutt var det kun jeg som ikke hadde svart. Klokka var 23.00, og jeg tenkte «hvem kan jeg diskutere dette med?». Ingen! Klokken tikket og det var forventet et raskt svar. Problemstillingene knyttet til honorering er mange rundt styrearbeid. Hva er forventet arbeid i styrerollen, og hvordan definerer man ekstrabelastning? Og ikke minst, hvem har godkjent hva? Norge er et lite land, og mye går gjennom relasjoner og bekjentskaper. Dette er en typisk situasjon hvor man lett fremstår som «vanskelig» når man sier nei når alle andre har sagt ok. Jeg svarte mine styrekollegaer at jeg ikke var enig i at vi kunne godkjenne godtgjørelsen, og begrunnet det med at vi må være ryddige i hvordan vi kjører prosessene rundt honorering, og at vi skulle ta opp diskusjonen på styremøte dagen etter. Det var nok flere som hadde kjent på at dette var ugreit, for jeg fikk raskt «enig» fra flere i styret.
I personlig kontakt med styreleder dagen etter fikk jeg tydelige signaler om at han likte dårlig min rolle i dette. Resultatet ble en diskusjon i styret uten styreleder tilstede. Etter en lengre samtale valgte vi å ikke si ja med mindre det forelå en konkret avtale, noe det ikke gjorde på dette tidspunktet. Den avtalen kom heller ikke på plass senere.
Mye kan sies om denne situasjonen, men hovedessensen er hva gjør man når det dukker opp konfidensielle og vanskelige saker, og man kommer i en situasjon hvor man ikke kan diskutere eller vanskelig finne støtte hos noen?
Anonym innsender
